Boken er ikke oppdatert med hensyn til bl. a. dagens forskrifter og standarder med unntak av Kapitel 13 som er erstattet med oppdatert standardavtale.
2.1 Historikk
2.2 Spikerplaten ble en revolusjon for sammensatte trekonstruksjoner
2.3 Muligheter for mange ulike produkter
2.3.1 Eksempler på konstruksjoner
2.3.2 Eksempler på konstruksjoner
2.4 Skreddersydde konstruksjoner med høy ferdighetsgrad av stor nytteverdi
2.5 Kvalitet skal kjennetegne produktene
3.1 Grunnlag og prinsipp
3.2 Trevirke
3.3 Spikerplaten
3.4 Samvirke mellom trevirket og spikerplaten
3.5 Konstruksjonstyper
3.5.1 Fagverkstakstoler
3.5.2 Lofttakstoler
3.5.3 Rammer
3.5.4 Buer
3.5.5 Sammensatte bjelker
4.1 Allmenne synspunkter
4.1.1 Forutsetninger for å utnytte systemet
4.1.2 Bruk av spikerplatekonstruksjoner utendørs
4.1.3 Bruksområder og fordeler/ulemper ved spikerplatekonstruksjoner
4.2 Tak
4.2.1 Landbruksbygg
4.2.2 Mønetak kan utnyttes
4.2.3 Renovering av eldre bygg
4.3 Andre bruksområder
4.3.1 Gulv og etasjeskillere
4.3.2 Vegger
4.3.3 Forskalinger
4.3.4 Hallkonstruksjoner
4.4 Spesialkonstruksjoner
4.4.1 Avstivningsfagverk
4.4.2 Eksempler på konstruksjoner
4.4.3 Utendørs konstruksjoner
4.4.4 Broer
4.5 Utviklingen fremover
5.1 Forskrifter – ansvarlige foretak ### tiltaksklasser
5.1.1 Plan- og bygningsloven 1997
5.1.2 Forskrifter
5.1.3 Foretak med godkjenning for ansvarsrett
5.1.3.1 Godkjenningsområder
5.1.3.2 Krav til dokumentasjon og rutiner
5.1.4 Prosjektering og kontroll
5.2 Produktdokumentasjon ### CE-merking
5.3 Norsk Standard i henhold til plan### og bygningsloven
5.3.1 Standarder for trekonstruksjoner i Norge – status desember 1998
5.3.1.1 Prosjektering (per desember 1998)
5.3.1.2 Visuell og maskinell sortering (per desember 1998)
5.3.1.3 Standarder for utførelse av trekonstruksjoner (per desember 1998)
5.4 Relevante norske standarder for trekonstruksjoner etter 1. januar 1999)
5.4.1 Prosjekteringsstandarder
5.4.2 Sorteringsregler ### fasthetsklasser
5.4.3 Utførelse av trekonstruksjoner
5.4.4 Produktstandarder
5.5 Eurocode 5 (EC 5) NS-ENV 1995-1-1 – kan inntil videre brukes som alternativ til NS 3470
5.6 Fremtidig utvikling av produktstandardene – Europa/Norge
6.1 Vurderinger og rutiner forut for prosjekteringen
6.2 Laster
6.2.1 Egenlaster
6.2.2 Naturlaster
6.2.2.1 Snølast
6.2.2.2 Vindlast
6.2.2.3 Støpetrykk i betongforskaling
6.2.3 Nyttelast
6.2.4 Andre påkjenninger
6.2.5 Forankringskrefter
6.2.6 Avstivningskrefter
6.2.7 Midlertidige lastsituasjoner
6.2.8 Lasttilfeller
6.3 Statiske beregninger
6.3.1 Formålet med statiske beregninger
6.3.2 Statikkens lover ### definisjoner
6.3.3 Beregningsmetoder
6.3.3.1 Statisk bestemte systemer
6.3.3.2 Statisk ubestemte systemer
6.3.3.3 Regnemodeller
6.3.3.4 Beregningsmåter
6.3.4 Statisk beregningsmodell
6.3.4.1 Geometri
6.3.4.2 Knutepunkters innspenningsforhold
6.3.4.3 Oppleggsvarianter
6.3.5 Stabilitet
6.4 Dimensjonering
6.4.1 Dimensjonering av trevirket
6.4.1.1 Lastpåføring og dimensjoneringsmetoder
6.4.1.2 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden
6.4.1.3 Brannmotstand
6.4.1.4 Dimensjonering i spesielle lastsituasjoner
6.4.1.5 Konstruksjoner i klimaklasse 3
6.4.1.6 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden
6.4.2 Dimensjonering av spikerplatene
6.4.2.1 Friksjon og direkte trykkoverføring i knutepunkt
6.4.3 Forsterkninger
6.4.4 Skjøting av takstoler på byggeplassen
6.4.5 Varierende gurtdimensjoner
6.4.6 Garpehakk og innsnitt ved skjult drager
6.4.7 Utsparing og hulltaking
6.4.8 Beslag
7.1 Generelt
7.2 Forskriftenes krav
7.3 Prinsipper for å øke brannmotstanden
7.4 Eksempler på løsninger
8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer
8.2 Innføring av andre punktlaster
8.3 Skjult bæring med gitterdragere, stålbjelker eller limtrebjelker
8.4 Utvekslinger i takflate og bjelkelag
8.5 Skjøting av konstruksjoner på byggeplassen
8.6 Ikke tilsiktet bæring
8.7 Opplegg på overgurt
8.8 Utforming av raft og takutstikk
8.9 Små takvinkler
8.10 Avstivning av underliggende trykkgurter
9.1 Produksjonsgrunnlag
9.1.1 Tegninger
9.1.2 Kappliste
9.1.3 Detaljtegninger
9.1.4 Fagkunnskap
9.2 Maskinutrustning
9.2.1 Kappanlegg
9.2.2 Kappebenker
9.2.3 Tandemsag
9.2.4 Gjennomløpssag
9.3 Presser og jigger
9.3.1 Stasjonær hydraulisk traverspresse og pressebord
9.3.2 Hydrauliske pressehoder hengende i taket
9.3.3 Hydrauliske pressehoder og bjelker langs gurtene
9.3.4 Hydraulisk pressehode på vogn med pidestaller eller hovedskinne
9.3.5 Pressebord med hydraulisk forpressing og rullepresse
9.4 Produksjonsgangen
9.4.1 Interntransport
9.4.2 Kapping
9.4.3 Utlegging av komponenter
9.4.4 Utlegging av spikerplater
9.4.5 Innpressing av spikerplatene
9.5 Kontroll av ferdig produkt
9.6 Merking av opplegg og avstivninger – Takstolkontrollens stempel
9.7 Sikkerhet
10.1 Fra produsent til kunde
10.2 Sikkerhet
10.3 Transport av takstoler
10.3.1 Transport på offentlig vei
10.3.2 Tunneler og underganger
10.3.3 Luftspenn
10.4 Transportkjøretøyer
10.5 Dispensasjoner
10.6 Båttransport ### fergestrekninger
10.7 Jernbanetransport
10.8 Lasting og lossing
10.9 Lagring på byggeplassen
11.1 Avstivning av bygg og tak
11.1.1 Mottak på byggeplassen
11.1.2 Takplan
11.2 Montering og skjøting på byggeplassen
11.2.1 Monteringsanvisning
11.2.1.1 Anvisninger på konstruksjonen
11.2.2 Plankontroll og sikring av konstruksjonen
11.2.3 Skjøting av konstruksjoner på byggeplassen
11.3 Midlertidig avstivning i byggeperioden
11.4 Permanent avstivning og forankring
11.4.1 Avstivning av overgurter
11.4.2 Avstivning av undergurter
11.4.3 Avstivning av trykkdiagonaler
14.4.4 Avtrappingstakstoler i vinkelbygg
11.4.5 Avstivning av trykkgurter i valmtakstoler
11.4.6 Avstivning av eksisterende konstruksjoner ved påbygg
11.4.7 Avstivning av gavlvegger ved bruk av sakstakstoler
11.4.8 Forankring av takkonstruksjoner
11.5 Avstivningskonstruksjoner og lastfordeling
11.5.1 Avstivningskonstruksjoner på store og små hus
11.5.2 Lastfordeling – flere konstruksjoner sammen
11.6 Installasjoner og arker
11.6.1 Installasjoner av kanaler og rør
11.6.2 Trappehull, arker og takopplett
12.1 Kontrollordninger
12.1.1 Historikk
12.1.2 Byggeforskrift 1997
12.1.3 Teknisk forskrift 1997 og nye godkjenningssystemer
12.2 Takstolkontrollen
12.2.1 Kontrollsystemer
12.2.2 Tilslutning til Takstolkontrollen
12.2.3 Ekstern kontroll
12.2.4 Intern kontroll (egenkontroll)
12.2.4.1 Løpende produksjonskontroll
12.2.4.2 Overvåkende internkontroll
12.2.4.3 Konstruksjoner i pålitelighetsklasse 3, utvidet kontroll
12.3 Prøving av konstruksjoner
12.3.1 Fullskalaprøving
12.4 Prøving av spikerplater
12.5 Godkjenning av spikerplater
12.6 Produksjonskontroll av spikerplater
Endring: Opprinnelig Kapittel i boken er byttet ut med oppdatert avtale.
14.1 Treet som plante
14.2 Treslag
14.3 Skogen som råvare
14.3.1 Skogproduksjon
14.3.2 Skogavvirkning
14.4 Skogindustrien
14.4.1 Treindustri
14.4.2 Treforedlingsindustrien
14.4.3 Trelastindustrien
15.1 Et naturlig komposittmateriale
15.2 Treets vekst
15.2.1 Årringer
15.3 Snittretninger
15.3.1 Tverrsnittet
15.3.2 Radialsnitt og tangentialsnitt
15.4 Mikrostruktur
15.4.1 Trakeider eller prosenkymceller ### døde celler
15.4.2 Parenkymceller – levende celler
15.4.3 Porer i celleveggen
15.4.4 Transportbaner
15.5 Kjerneved og yteved
15.6 Kvist
15.6.1 Når kvisten dør
15.6.2 Tidlig, naturlig oppkvisting er en fordel
15.7 Vre
15.8 Ungdomsved
15.9 Reaksjonsved
15.10 Eksentrisitet
15.11 Vridd vekst
15.12 Treet og fuktigheten
15.12.1 Måling og beregning av fuktigheten i trevirke
15.12.2 Svelling og krymping
15.12.3 Formendring og deformasjoner
15.12.4 Fuktigheten og fasthetsegenskapene
15.13 Lastvarighetens betydning for fasthetsegenskapene
15.14 Styrkesortering
15.14.1 Visuell styrkesortering
15.14.2 Maskinell styrkesortering
15.14.3 Ulike sorteringsparametere
15.14.4 Kvalitetssikring
15.15 Fasthetsklasser
15.16 Branntekniske egenskaper
15.17 Varmeledningsevne
15.18 Trevirkets holdbarhet
15.19 Energiforbruk